EUs havvindstrategi

I november 2020 la EU-kommisjonen frem sin «Offshore Renewable Energy Strategy». Den viser at EU planlegger en massiv satsing på havvind de neste 30 årene.

Målet er at dagens kapasitet på 12 GW skal økes til 60 GW innen 2030, og så 300 GW i 2050. Allerede i 2040 er planen at havvind skal være den viktigste energikilden i EU.

I tillegg er EUs mål at ytterligere 40 GWs kapasitet skal komme fra flytende havvind, bølgekraft, tidevannskraft og solenergi.

– Vi må øke EUs produksjon av fornybar energi for å nå klimamålene, møte det økende energibehovet og støtte gjenoppbyggingen av økonomien etter pandemien, sa EUs energikommisær, Kadri Simson, da strategien ble offentliggjort.

Ifølge organisasjonen WindEurope sysselsetter havvind i dag 77 000 personer i EU. Dersom 2030-målet nås, øker dette til 200 000 personer. Videre estimeres det at hver nye havvindturbin vil generere økonomisk aktivitet på 15 millioner euro. Norske leverandører har erfaringen og kompetanse fra olje og gass som er overførbar til havvind og er kjent for å levere spesialiserte produkter og tjenester av høy kvalitet.

Ønsker også flytende havvind

Flytende havvind er også et satsningsområde for EU, slik at havområder med større havdyp i Atlanterhavet, Middelhavet og Svartehavet kan utnyttes.

Foreløpig er det ikke så mange flytende havvindturbiner i drift da teknologien fortsatt ikke er konkurransedyktig med hensyn til utbyggings- og driftskostnader. I 2022 vil kapasitet på flytende havvind i Europa ligge på 300 MW, men kapasiteten skal økes til 7 GW innen 2030. EU understreker at dette vil kreve store investeringer i ny teknologi og innovasjon, men mener det er vesentlig å ta denne kostnaden, da Europa dermed har sjansen til å bli verdensledende på feltet, og at gevinsten kan bli stor når også andre verdensdeler og land skal utvikle flytende havvindprosjekt.

Krever 800 milliarder euro i investeringer

Per i dag er de største produsentene av havvind i EU Tyskland, Danmark, Belgia og Nederland. EU ønsker at flere medlemsland skal satse på havvind og oppfordrer til samarbeid på tvers av grensene for å få en effektiv planlegging og utbygging av havvindparker i forskjellige havområder.

EU-kommisjonen anslår at det vil behøves investeringer på totalt 800 milliarder euro for å nå 2050-målet.

Mye infrastruktur skal på plass – både til havs og på land. Det skal settes opp turbinparker, legges kabelsystem for ilandføring av vindkraften, og også for transport av strømmen videre rundt i Europa. Drift og service av vindparkene vil kreve store arealer og nyinvesteringer langs Europas kyster. Det estimeres at 6,5 milliarder euro må investeres i utbygging av havner de neste ti år.

Storbritannia størst på havvind

Nylig EU-utmeldte Storbritannia er størst på havvind blant de europeiske landene, og har i dag en kapasitet på 11 GW. Sittende regjering har en ambisiøs plan om havvindutbygging, og har som mål å firedoble kapasiteten til 40 GW i 2030, noe som vil dekke energibehovet til alle Storbritannias husstander. Den britiske regjeringen lover investeringer på 160 millioner pund, og estimerer at i 2030 har havvindsatsingen skapt 60 000 arbeidsplasser.

Store muligheter for norske leverandører

Den europeiske satsingen på havvind representerer store muligheter for norske leverandører. Mange er allerede godt i gang. Aibel og OHT ASA signerte i høst milliardkontrakter med Equinor og SSE Renewables for levering av produkter og tjenester til den britiske Dogger Bank-utbyggingen.

Eksportkreditt deltar med langsiktig lånefinansiering på totalt GBP 90 millioner. Lånefinansieringen er garantert av GIEK, som også garanterer for ytterligere kommersiell bankdeltagelse. GIEK bidrar totalt med garantier for GBP 300 millioner til Dogger Bank.

Norsk offshore leverandørindustri har en sterk posisjon i olje- og gassektoren, og kan definitivt få det samme i havvindsektoren. Norske leverandører har erfaringen og kompetanse fra olje og gass som er overførbar til havvind, og er kjent for å levere spesialiserte produkter og tjenester av høy kvalitet.

EUs satsing de neste 30 årene vil skape et stort marked vår offshore leverandørindustri bør kunne ta en stor andel av.

Les EUs strategidokument her:  Offshore Renewable Energy Strategy  

NY EKSPORTRETTET ETAT

Fra 1. juli 2021 vil Eksportkreditt og GIEK slås sammen i en ny etat. Formålet er å få et mer effektivt eksportfinansieringssystem, og å gjøre tilbudet enklere å bruke for næringslivet. Det eksisterende tilbudet og ordningene de to aktørene forvalter vil videreføres.