Internasjonalt rammeverk
Eksfins virksomhet er regulert gjennom flere internasjonale avtaler, og vi deltar aktivt i arbeidet med å utvikle regelverket til beste for norsk næringsliv. Vi følger også utviklingen hos andre eksportkredittvirksomheter rundt omkring i verden, blant annet ved samarbeid i enkeltsaker og gjennom deltakelse i ulike internasjonale forum.
Et omfattende internasjonalt regelverk skal hindre at statene driver ulovlig eksportfinansiering.
Gjeldende internasjonale regler og avtaler
Norge har inngått flere avtaler som skal bidra til rettferdig internasjonal eksportkonkurranse. Ønsket er at de som vinner fram i konkurransen om kontrakter, er de eksportørene som mest effektivt kan levere de mest egnede varene og tjenestene, og ikke de som mottar mest subsidier eller hjelp fra hjemstaten – f.eks. i form av billig finansiering.
Eksfin er forpliktet til å overholde det internasjonale regelverket som berører det offentliges samspill med konkurranseutsatt sektor.
De viktigste internasjonale avtalene er:
- Verdens handelsorganisasjons (WTO) subsidieregler
- EØS-avtalens regler om offentlig støtte
- OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtaler (garantivilkår, bærekraft, antikorrupsjon, ansvarlig långiving m.v. )
Informasjonsutveksling, samarbeid og regelutvikling
Eksfin har søsterorganisasjoner over hele verden – såkalte ECAer (Export Credit Agencies). Gjennom vårt internasjonale nettverk, deltakelse i en rekke forum og samarbeid i enkelttransaksjoner, får vi innblikk i trender og i hvordan andre ECAer implementerer regler, tolker prinsipper og utvikler sine produktspektre.
Som faglig rådgiver for departementet bistår Eksfin i arbeidet med utvikling av gjeldende og nye internasjonale eksportfinansieringsregler.
Vi arbeider med:
- OECDs eksportkredittgrupper
- Berne Union – Internasjonal bransjeorganisasjon
- Nordisk samarbeid mellom ECAer
- Parisklubben – Kreditorfellesskap
- Garantisamarbeid
Verdens handelsorganisasjons (WTO) subsidieregler
Norge har vært med i WTO siden opprettelsen i 1995. Under WTO er det en egen avtale om subsidier på vareområdet. Den kalles Agreement on Subsidies and Countervailing Measures (ASCM). Etter ASCM er det forbudt for stater og offentlige organer å gi eksportbetingede, finansielle bidrag som medfører en fordel for mottakeren. Billige eksportkreditter og eksportkredittgarantier er eksplisitt nevnt i listen over forbudte subsidier, jf. annex 1, bokstav k og j). Samme sted slås det fast at eksportkreditter er tillatt så lenge de følger betingelsene i den OECD-tilknyttede avtalen om offentlig støttede eksportkreditter (se nedenfor). Dersom noen mener at det er gitt forbudte subsidier, kan saken tas til behandling i WTOs tvisteløsningssystem.
EØS-avtalens regler om offentlig støtte
EØS-avtalens regler om offentlig støtte er strengere og mer detaljerte enn WTO-reglene. Utgangspunktet er at all konkurransevridende offentlig støtte til næringslivet innenfor EU/EØS-området er forbudt, men det finnes noen unntak. Når det offentlige gir garantier på såkalt markedsmessige vilkår, regnes dette ikke for å innebære offentlig støtte. Hva som er markedsmessige vilkår når man snakker om statsgarantier, er det klare retningslinjer for. Disse gjelder ikke for eksportkredittgarantier (som blir regulert av OECD, se nedenfor), men når Eksfin for eksempel utsteder byggelånsgarantier, gjøres det i samsvar med retningslinjene. Det reduserer garantimottakerens risiko for å møte krav om tilbakebetaling av ulovlig støtte. EFTA Surveillance Authority (ESA) overvåker Norges og de andre medlemmenes oppfølging av EØS-avtalen.
OECD-tilknyttede avtaler
“Arrangement” – regulerer selve garantivilkårene
Arrangement (dvs. Arrangement on Officially Supported Export Credits) angir både overordnede prinsipper for offentlig, langsiktig eksportfinansiering og konkrete tillatte garantivilkår. Noen viktige overordnede prinsipper er at garantier skal prises i henhold til tapsrisiko og at det må være samsvar mellom garantiens løpetid og den finansierte varens levetid. Konkret regulerer avtalen minimumspriser (premier), nedbetalingsprofiler, løpetider, egenkapitalkrav, dekningsgrader, finansiering av lokalt innhold m.v. Avtalen angir også hva som skal til for at man i en sak skal kunne avvike fra standardvilkårene. For eksempel finnes det noen åpninger for å matche finansieringstilbud fra andre ECAer. Videre kan eksport innen visse sektorer, f.eks. fornybar energi, tilgodeses med bedre finansieringsvilkår enn standardvilkårene. For mer informasjon om de konkrete vilkårene, kan du slå opp i selve avtalen. Der ser du at de felles prinsippene og standard regelsettene kommer først, og så følger egne regelsett for hhv. skip, nukleære kraftverk, fly, fornybar energi/klimatiltak, tog, kullkraftverk og prosjektfinansiering.
«Common Approaches» – gjelder sosiale og miljømessige bærekraftsvurderinger
Gjennom Common Approaches (dvs. Recommendation of the Council on Common Approaches for Officially Supported Export Credits and Environmental and Social Due Diligence), sist oppdatert i 2015, har ECAer i OECD utviklet felles retningslinjer for hvordan miljømessige og sosiale risikoer i enkeltsaker skal kartlegges og vurderes. Retningslinjene bygger på internasjonale og anerkjente konvensjoner og anbefalinger fra FN og OECD som gjelder beskyttelse av menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og klima. For mer informasjon om hvordan Eksfin implementerer retningslinjene.
«Recommendation» – gjelder korrupsjonsrisiko
I 2019 reviderte OECD sin anbefaling (fra 2006) om hvordan ECAer kan håndtere korrupsjonsrisiko i sakene vi finansierer. Les mer om forebygging av korrupsjon.
Les mer om «Recommendation» på OECD sine sider.
SL-avtalen – gjelder bærekraftig långiving (Sustainable Lending) til fattige, gjeldstyngede land
Gjennom SL-avtalen, sist revidert i 2016, forplikter ECAene i OECD seg til å ta et medansvar for at lavinntektsland ikke tar opp mer lån enn de evner å bære på lang sikt. Avtalen gjelder kun for lån hvor staten er ansvarlig for tilbakebetaling, dvs. lån til offentlige virksomheter og/eller lån med særskilt statsgaranti. Medansvaret innebærer at ECAene sjekker IMF/Verdensbankens vurderinger av landets gjeldssituasjon (såkalte DSAer), avstår fra å finansiere uproduktive prosjekter, og respekterer eventuelle gjeldstak. ECAene oppfordres i den forbindelse til å be landets myndigheter om å bekrefte at det aktuelle prosjektet er i overensstemmelse med egne låne- og utviklingsplaner. Les mer om ansvarlig långivning i Eksfin.
Se Sustainable Lending-avtalen.
Se IMF DSA.
MNE Guidelines – OECDs retningslinjer for multinasjonale virksomheter
MNE Guidelines er retningslinjer for ansvarlig/etisk forretningsdrift i multinasjonale virksomheter (MNEs). 46 land (inkl. 12 ikke-OECD-land) står bak dem. Retningslinjene er sektoruavhengige, og dekker alt fra menneske- og arbeidstakerrettigheter, miljø, forbrukerinteresser, korrupsjon, teknologi, konkurranse og skatt. I tillegg til selv å følge MNE guidelines, oppfordrer Eksfin våre kunder til det samme. Selv om det er frivillig for selskaper å følge retningslinjene, kan brudd meldes inn til et nasjonalt, uavhengig klageorgan, et såkalt National Contact Point (NCP). Mellom 2000 og 2015 ble det til sammen meldt inn om lag 320 klager til NCPene.
OECDs eksportkredittgrupper (ECG og Participants)
OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) består av 35 forholdsvis rike land, og er mest kjent for sine statistikker og sammenlikninger, bl.a. av landenes bistandsinnsats og elevers skoleprestasjoner (PISA-undersøkelsene). OECD utarbeider også statistikk på eksportkredittområdet, for eksempel om ECAenes businessvolum, tap, produkter og trender samt om risiko knyttet til finansiering i det enkelte land. Statistikkene gjennomgås i møter i OECDs eksportkredittgrupper hvor Eksfin deltar sammen med Eksportkreditt Norge og Nærings- og fiskeridepartementet. I gruppen diskuterer vi også implementering av de gjeldende OECD- reglene og anbefalingene og videreutvikling av disse. Til å støtte opp om arbeidet og å lære av andre ECAers erfaringer finnes også egne ekspertgrupper for hhv. prising og samfunnsansvar.
Berne Union
Berne Union
Berne Union er den internasjonale sammenslutningen for eksportkreditt- og investeringsforsikringsindustrien. Foreningen har ble opprettet i 1934, og feirer 90 års jubileum i år. Årlig bidrar Berne Unions medlemmer med eksportfinansiering verdt USD 2.500 milliarder, tilsvarende rundt 13 prosent av verdenshandelen.
Viktig for å sikre et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud
Innen Berne Union deltar Eksfin på faste møter to ganger i året i tillegg til ekspertmøter om ulike temaer.
Gjennom møtene og medlemskapet i Berne Union får medlemmene innsikt i Berne Unions omfattende statistikk og «benchmark»-analyser. Dette holder Eksfin oppdatert på hvordan andre land støtter sine bedrifter gjennom eksportfinansiering.
Slik er Berne Union en viktig informasjonsarena som bidrar til at Eksfin er i stand til å sikre at det norske eksportfinansieringstilbudet er på linje med andre OECD-lands tilbud.
Yter lån og garantier på markedsmessige betingelser
Eksfins tilbud innen langsiktig eksportfinansiering består av lån og garantier til kjøpere av norske eksportvarer og -tjenester. Finansieringen hjelper norske eksportbedrifter til å få nye kontrakter som gir verdiskaping og sysselsetting i Norge. Eksportfinansieringstilbudet inneholder ingen tilskudd eller subsidier. Lån og garantier ytes på de samme markedsmessige betingelser som hos de private bankene og finansinstitusjonene.
WTO forbyr subsidiering av eksport. Eksfins eksportfinansieringstilbud følger et OECD regelverk og inneholder ingen tilskudd eller subsidier. Eksportkredittbyråene finansierer sin egen virksomhet gjennom lånerenter, garantipremier og andre inntekter. Virksomhetene skal gå i regnskapsmessig balanse på lang sikt. Alle OECD-land har et tilsvarende tilbud til sine eksportbedrifter og følger et internasjonalt regelverk for eksportkreditter.
Nordisk samarbeid
Eksfin har et spesielt tett samarbeid med de andre nordiske ECAene, og møtes årlig på ulike nivåer.
Les mer hos
Parisklubben
Under ledelse av Utenriksdepartementet deltar Eksfin i Parisklubben. Parisklubben er et uformelt forum der 21 kreditorland, som alle har store eksponeringer mot andre stater, diskuterer temaer knyttet til statsgjeld. Forumet jobber med å finne langsiktige, bærekraftige løsninger til land med gjeldsproblemer, noe som i enkelttilfeller kan innebære gjeldsslette. Parisklubben har ingen faste regler, men styres av noen veiledende prinsipper: solidaritet mellom kreditorer, konsensus blant kreditorene, informasjonsdeling, «case by case» behandling, kondisjonalitet (ettergivelser fra klubbens medlemmer forutsetter at debitoren følger et IMF program), og likebehandling mellom kreditorer.
Les mer om norsk politikk på Utenriksdepartementet sine sider.