Kronikk: Havvind – et nytt industrieventyr

SYNSPUNKT: – For å utvikle Norge videre trenger vi mer kraft, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da regjeringen lyste ut konkurranse om prosjektområder til havvind
Regulerbar vannkraft og variabel kraft fra vind og sol vil utgjøre bærebjelkene i norsk kraftproduksjon i framtiden. Etter innspill fra Skift og andre har regjeringen satt et ambisiøst og godt mål om 30 gigawatt havvind (GW) innen 2040, som tilsvarer rundt 130 terrawatt (TWh) ny kraft.

Men dersom havvind skal være et avgjørende bidrag til at Norge skal nå sine egne mål om utslippskutt i 2030, er 2040 for sent. Derfor haster det å få stor industriell skala på havvindsatsingen.
I tillegg må utlysningen raskt følges opp med oppskalering og ytterligere utlysninger. Dette innebærer annonsering av arealer, planlegging av infrastruktur samt etablering av regulatorisk sikkerhet for investorer. Kraften fra havvind trengs i Norge og Europa, og skaleringen må skje raskt for å opprettholde og utvikle norsk leverandørindustri.

Stort potensial

Verdens energisystemer må gjennom store endringer over de neste årene, med redusert bruk av fossile brensler og skifte til lav- og nullutslippsenergi, poengterer FNs klimapanel i sin nyeste rapport
For Norges del vil ny kraft i all hovedsak komme fra vind-, vann- og solkraft.
Det tekniske potensialet for utbygging av havvind i Norge er svært stort, noe som ble understreket da en ekspertgruppe ledet av NVE nylig pekte på 20 mulige områder for utbygging langs hele kysten.
Og selv om bare en liten andel av dette blir realisert, er det mulig å bygge ut store mengder ny fornybar kraftproduksjon, både til bruk i Norge og for eksport til Europa. Her ligger det store industrielle muligheter.

Havvindstatsingen må akselereres

Regjeringen bør allerede i 2023 øke ambisjonsnivået betydelig, ved å tildele minst 4.500 megawatt (MW), i tillegg til de planlagte 1.500 MW i Sørlige Nordsjø. I tillegg bør de 1.500 MW, som lyses ut nå, planlegges for tilkobling til et større system.

«Flytende havvind er dyrere enn bunnfast, og vil kreve betydelig støtte i en startfase. For å få fart på utbyggingen, med påfølgende læring og kostnadsfall, bør det stilles krav om at det bygges ut like mye flytende havvind som det er behov for til elektrifisering av olje- og gassindustrien.»

Dersom det annonseres raskt og så lyses ut med et høyere ambisjonsnivå på Sørlige Nordsjø 2, er det mulig med et annet prosjektdesign – som er vesentlig mer lønnsomt – hvor deler av kraften går til Europa gjennom en hybrid forbindelse. Dette kan utformes på en måte som gir netto kraftflyt til Norge.

Flytende havvind er dyrere enn bunnfast, og vil kreve betydelig støtte i en startfase. For å få fart på utbyggingen, med påfølgende læring og kostnadsfall, bør det stilles krav om at det bygges ut like mye flytende havvind som det er behov for til elektrifisering av olje- og gassindustrien. I tillegg bør det tildeles støtte til de tre lisensene som nå er utdelt på Utsira Nord.

Vindkraft viktig av flere grunner

For å nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030, må årlige norske utslipp reduseres til 23 millioner tonn CO – ned fra 49 millioner tonn i dag. Samtidig skal det utvikles mer grønn industri. I 2020 brukte Norge 304 TWh energi, og om lag halvparten av dette var fossil energi.
Skal Norge nå klimamålene, er vi helt avhengige av å fjerne utslipp fra energibruk. Dette vil i hovedsak skje gjennom energieffektivisering og elektrifisering.

«Tempoet i etablering av ny fornybar energi må betydelig opp for å dekke økningen i vårt eget kraftbehov frem mot 2030. Samtidig må vi sikre at vi fortsatt har et nasjonalt kraftoverskudd, slik at norske kraftpriser forblir lavere enn i resten av Europa.»

I tillegg trengs det ytterligere kraft til nye industrietableringer. Samlet sett kan norsk kraftforbruk stige til opp mot 190 TWh i 2030, fra rundt 140 TWh i dag.
Dette krever mer fornybar energi. Statnett forventer at Norge vil ha en negativ kraftbalanse allerede i 2027.

Tempoet i etablering av ny fornybar energi må derfor betydelig opp for å dekke økningen i vårt eget kraftbehov frem mot 2030. Samtidig må vi sikre at vi fortsatt har et nasjonalt kraftoverskudd, slik at norske kraftpriser forblir lavere enn i resten av Europa.
Dette er viktig for å stimulere utvikling av grønn industri i Norge. I sektorer som er krevende å elektrifisere vil hydrogen, bioenergi og karbonfangst og lagring spille en viktig rolle.

Kraftoverskuddet legger grunnlag for ny industri

I Norge, som i mange andre land, er det stort potensial for å produsere vindkraft der havet er dypt og bare flytende installasjoner er mulig. Utbygging av flytende havvind kan bygge på kompetansen og forsyningskjeden til bunnfast havvind og eksisterende offshoreindustri – noe statsminister Gahr Støre også trakk frem under Nordsjø-toppmøtet som nylig fant sted i Belgia.

«I Norge, som i mange andre land, er det stort potensial for å produsere vindkraft der havet er dypt og bare flytende installasjoner er mulig.»

Dette er likevel en spesialisert forsyningskjede som må utvikles, og som heller ikke er utviklet i Europa. Det er derfor store muligheter for norsk industri til å ta posisjoner i denne kjeden. For at Norge skal ta en betydelig posisjon i dette segmentet, må tempoet i utlysningen holdes oppe og skaleres ytterligere.

Skal Norge nå sine egne utslippsmål og samtidig skape et nytt kraft- og industrieventyr, må både tempo og handlekraften økes nå!

Denne kronikken stod først på trykk i Dagens Perspektiv 26. Mai 2023