Kronikk av Erica Blakstad – administrerende direktør GIEK Kredittforsikring, Otto Søberg – administrerende direktør Eksportkreditt Norge, Wenche Nistad – administrerende direktør GIEK og Anita Krohn Traaseth – administrerende direktør Innovasjon Norge, publisert på E24 21/4-2017.
Siden 2014 har det vært store endringer, nedbemanning og omstilling i våre største eksportnæringer: olje og gass og den maritime næringen. Dette har fått store ringvirkninger for norsk næringsliv.
Særlig langs kysten fra Kristiansand til Kristiansund har folk merket motgangen på kroppen. Eksporten fra fastlands-Norge gikk ned 6 prosent fra 2015 til 2016. De landene det er naturlig å sammenligne seg med, har positiv utvikling.
Den norske eksporten er konsentrert om få selskaper. Fem foretak står for 40 prosent av norsk eksport (SSB, 2014), de fleste av disse innen olje og gass. Bare 100 selskaper står bak 77 prosent av den norske eksporten.
Flere norske bedrifter må satse tungt på eksport. Vi trenger flere eksportører og eksportkontrakter, i flere næringer. Vi må kort og godt utvide våre internasjonale ambisjoner. Eksportbedriftene og bankene må spille hovedrollen når flere virksomheter skal bygge opp eksportsatsing.
Samtidig ser vi betydelige strukturendringer i det internasjonale markedet. Bransjer konsolideres og større, mer slagkraftige selskaper etableres. Små og mellomstore selskaper er imidlertid sentrale for å skape de verdiene de store selskapene leverer. Vi trenger en større underskog av selskaper som opererer internasjonalt, bygger nettverk og har god kunnskap om eksport.
Det er krevende og kostbart å satse internasjonalt. Derfor har Innovasjon Norge, GIEK, Eksportkreditt og GIEK Kredittforsikring over tid utviklet gode ordninger for å bistå eksportører. Men vi erkjenner at de er lite kjent og at de kan bli enda bedre. Vi har en jobb å gjøre.
Det er en av grunnene til at vi arrangerer Eksportkonferansen.
Hvordan skaper vi grunnlaget for vekst i våre eksportnæringer? Vi jobber langs seks spor, sammen og hver for oss:
1: Støtte til omstilling og vekst i havbaserte næringer med tilskudd og lån, garantier og kompetanse. Verftene kan bygge nye typer skip. Offshore-kompetansen kan anvendes i fornybar energi, oppdrett og cruise. Med nye markeder og kunder ute, bevarer vi mest mulig sysselsetting og kompetanse hjemme.
2: Bistå nye og landbaserte næringer ute. Vår kunnskap om eksport, handelsregler, markeder og hjelp til markedsføring i nye land, kan utløse nye kontrakter. I krevende markeder åpner Team Norway, politikere og kongehuset dører for store og små selskaper. Det så vi tydelig ved næringslivsdelegasjonen til Kina i begynnelsen av denne måneden, da norske og kinesiske selskaper undertegnet i alt 19 avtaler om samarbeid og leveranser.
3: Mer kapital og mindre risiko. Offentlig-privat finansiering er en bærebjelke i ethvert lands eksportsatsing. Statlige garantier, kredittforsikringer og finansiering har stor effekt i samarbeid med banker og investorer. I Industrimeldingen varslet Regjeringen et utvidet garantitilbud til investeringer og produksjonslån til eksportørene i samarbeid med bankene.
4: Dyrke morgendagens eksport. Digitalisering og robotisering åpner nye forretnings- og finansieringsmodeller. Vi må finne talentene, gi dem starthjelp og koble gründere på etablerte bedrifter og markeder. Samtidig skal vi støtte innovasjon som allerede skjer i store og små bedrifter.
5: Omstille oss selv. Vi må bli bedre kjent med nye næringer og markeder. Vi skal samarbeide tettere oss imellom, videreutvikle tilbudene, og bli mer tilgjengelige, oversiktlige og digitale.
6: Vi må videreutvikle de statlige støttesystemene i samarbeid med næringslivet, myndighetene, finansnæringen og universitetsmiljøene. Arbeidet med en nasjonal eksportstrategi er et viktig steg i dette arbeidet. Offentlig støtte som er konkurransedyktig overfor tilsvarende tilbud fra andre land, vil ytterligere forsterke mulighetene i eksportmarkedet.
Næringslivet har også en jobb å gjøre: Norge står sterkt på produkt, men svakt på kommersialisering. Heldigvis er Norge anerkjent for sin evne til å levere prosjekter og produkter til tid, kost og kvalitet. Sammen med et velfungerende rettsvesen og høy internasjonal kredittverdighet er dette en solid basis for det vi ønsker å realisere på eksportmarkedet fremover.
I sum: Skal vi opprettholde vår velferd i kommende år, må vi jobbe hardere for hver eksportkrone. Det krever at vi må utnytte alle våre konkurransefortrinn internasjonalt: kunnskap og kompetanse, teknologisk ståsted og kapital, både statlig og privat.